Hva kan man si til en som sørger?

Det er ikke lett å vite hva man kan si til en som har mistet en kjær person. Mange prøver å trøste, eller å fortelle om sin egen sorg, men det er vanligvis ikke hjelpsomt for en som sørger. Når man er i det dypeste mørket, er det ingen ting du kan si som kan ta det bort. Dette vet jeg selv fra jeg selv har hatt stor sorg. Og jeg vet også at det er vanskelig å vite hva jeg kan si når mennesker jeg kjenner er i sorg.

Det er tungt å stå i vonde følelser, og mange har lært at det skal hjelpe å tenke positivt i enhver situasjon. Men det slår veldig feil ut i de tyngste situasjonene.  For å tenke positivt når verden er helsvart, det går ikke. Det man har behov for da, er å bli møtt akkurat der man er. Å få lov til å sørge akkurat slik man gjør. Å vite at andre likevel i nærheten og bryr seg.

Denne artikkelen fra New York Times gir gode eksempler på hva man kan si, og hva man absolutt ikke bør si. Jeg anbefaler å lese hele artikkelen for den gir så gode eksempler som jeg i hvert fall kan kjenne igjen fra mitt eget liv, men jeg gir en kort oppsummering på norsk nedenfor.

Hva bør man være oppmerksom på?
* Det handler ikke om deg, ikke begynn å legge ut om dine egne historier knyttet til sorg.
* Du kan ikke trøste det bort. Det verste man kan få høre er sånt som for eksempel «I det minste har du flere barn» eller «du får i hvert fall mer tid nå».
* Vær forsiktig med religion. Ikke si at Gud har en mening med det som skjer. Det er meningsløst når man mister en kjær person. Får man høre at det var Guds vilje, er det sårende i tillegg.
* Ikke fortell hvordan man skal sørge. La den sørgende føle akkurat det han eller hun føler. Det finnes ingen mal for hvordan sorg forløper, noen trenger å gråte i mange dager i strekk med en gang, andre klarer ikke å gråte før det har gått lang tid. Det ene er ikke bedre enn det andre. 
* Ikke si at man må være sterk. De fleste føler seg ikke sterke når de er i sorg, og de skal ikke behøve å føle at de må være det.

Hva kan man si og gjøre isteden?
* Hvis du kjenner personen som har gått bort, del gjerne en historie fra noe du har opplevd sammen med avdøde. Det er en nydelig gave å få en ny historie akkurat når du trodde det ikke ville komme flere.
* «Jeg er veldig lei meg for å høre dette», er aldri feil å si.
* «Jeg vet ikke hva jeg skal si», kan være fint å høre. Det er nettopp sånn man gjerne føler det.
* Vær tilstede for å lytte: «Jeg kan ikke forestille meg hvordan du har det, men jeg er her og vil gjerne lytte om du vil snakke om det»
* Hjelp til med praktiske ting som matlaging eller barnepass. Ikke bare spør om det er noe du kan gjøre. Da legger du ansvaret over på den sørgende, som i mange tilfeller vil ha vanskelig for å be om hjelp. Tenk ut helt konkrete forslag til hva du kan bidra med selv, som å komme bort med middag eller ta med barna ut noen timer en lørdag formiddag. 
​
Les hele artikkelen i New York Times.