Hvis vi ser mobbing som et fenomen knyttet til klassemiljø og mangel på trygghet, istedenfor å tenke på det som et individuelt problem hos mobbere og mobbeofre, kan vi voksne som jobber med barn og unge, arbeide for en kultur hvor elevene kjenner seg trygge på hverandre. I et slikt miljø vil det ikke lenger være "behov for" mobbing. Tidligere når man har snakket om mobbing, har fokus vært på mobbere og mobbeofre. Man har sett mobberne som problemet helt isolert sett, og mange har ment at problemet enkelt kan løses ved å flytte på mobberne.
I nyere forskning rundt temaet mobbing, ser man derimot mobbing som et problem knyttet til sosial samhandling og klassemiljø. Ved å jobbe med miljøet i klasser (eller andre grupper) som har problemer knyttet til mobbing, kan man ta bort grunnen til at mobbing oppstår. Mobbing skjer nemlig når barna kjenner seg utrygge og blir redde for å bli ekskludert selv. For de som er litt ekstra sårbare (for det er de, selv om man ikke kan se det på dem), kan det å rakke ned på andre bli løsningen for å redde seg selv. Hvis vi voksne går tett på og er varme og kloke, kan vi bidra til å skape et miljø hvor det er så trygt at barna ikke får behov for å mobbe. Det er nemlig noe barn ikke nødvendigvis får til på egenhånd. De trenger trygge voksne til å skape et miljø hvor hver og en kan kjenne seg trygge på at de er akseptert og inkludert akkurat sånn som de er. Hvis vi tar et skritt tilbake og håper at barna skal skape en god gruppekultur på egenhånd, forsterkes gjerne det som allerede er usunt, og utryggheten blir enda større. I denne kronikken setter Ingrid Grimsmo Jørgensen som er høgskolelektor og pedagog ved Høgskolen i Innlandet setter så fint ord på hva som skal til og hvordan man kan gjøre det: I klasser med aktiviteter som styrker fellesskapet er det mindre mobbing
1 Comment
|
Line JonsborgSamtale- og familieterapeut. Arkiv
September 2020
Kategorier |